Allemannsretten – Fri ferdsel i utmark

Allemannsretten – Fri ferdsel i utmark

En artikkel om Allemannsretten – Retten til fri ferdsel i Utmarka. Du har gjerne lurt på hvor du kan dra på tur? Eller hvor du kan slå opp teltet for natten? Hva med plukking av nøtter, sopp og bær? Allemannsretten sikrer oss retten til et aktivt friluftsliv, men selvsagt på visse vilkår.

 

NYHETSBREV

Hold deg oppdatert og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Vi kommuniserer gode turtips, fellesturer, gode tilbud og annet nyttig informasjon.

Fyll ut påmeldingsskjema og bli med du også! Husk og bekreft epostadressen din (se egen tilsendt epost)!

* Ved påmelding samtykker du til å motta nyhetsbrev fra oss.

 

* indicates required
Annonse

 

 

I Norge har vi rett til å ferdes fritt i naturen uansett årstid, vi er heldig som har denne loven det er nemlig ikke så mange andre land som har en slik lov. Allemannsretten for ferdsel på annen manns grunn på visse vilkår kom da Friluftsloven ble vedtatt i år 1957.

 

Formålet med loven

Formålet med loven er som følger;
«Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»

Allemannsretten gjelder i utgangspunktet for utmark. Retten gjelder ikke bare for fotturer i naturen men, vi kan også overnatte, padle, bade, sykle, plukke bær og mye mer. Allemannsretten gjelder uansett hvem som er grunneier og retten for fri ferdsel kan derfor ikke nektes ved bruk av «Privat Område» skilt eller lignende. Men, det avgjørende er hva som er utmark og hva som er innmark.

Allemannsretten – Fri ferdsel i utmark

 

 

Lov om friluftsliv, innmark (kilde: www.lovdata.no)

§ 1. Hva som forståes med innmark og utmark.
Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Som utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

§ 3. Ferdsel i innmark
I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Eier eller bruker kan – uansett inngjerding forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

§ 3a. Ferdsel på vei eller sti i innmark
Ferdsel i innmark som fører til utmark,
a) til fots på vei eller sti.
b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet,

er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen. Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

Allemannsretten – Fri ferdsel i utmark

Lov om friluftsliv, utmark (kilde: www.lovdata.no)

§ 2. Ferdsel i utmark
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen. Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Ved all ferdsel bør målet være å forlate naturen minst mulig berørt, rydde tilbake steiner og greiner som er flyttet på. Husk grunneier kan og har lov til å bortvise personer som gjør direkte skade på eiendommen. Grunneier har også lov til å ta betaling for f.eks parkeringsplass til bil eller badeplasser. Prisen skal ikke være urimelig og må tilsvare kosten grunneier har hatt.

 

Annonse

 

 

 

Takk til våre samarbeidspartnere

Dovre Sertifisering AS
Gå til nettside

JTR GRUPPEN
Gå til nettside

 

 

Ferdsel – kultur og Holdninger

  • Forholdet mellom grunneier og turgåer / utøver og rett til fri ferdsel i norsk natur reguleres av lov om Friluftsliv.
  • Ved enhver ferdsel på annen manns grunn skal man opptre hensynsfullt overfor grunneier, dyrelivet og naturmangfoldet.

 

Du har rettigheter som følgende: (nevner noen)

  • Overnatte / Raste i naturen
  • Å ferdes over frossen eller snødekt dyrket mark
  • Du kan gå fritt i naturen på fottur eller på ski
  • Du kan bruke kajakk, ro/seilbåt og kano i vann og vassdrag
  • Bade i sjø, vann og vassdrag
  • Du har lov til å plukke bær, sopp, urter og blomster
  • Du har lov til å plukke nøtter så lenge de spises på stedet
  • Å tenne bål i visse perioder dersom det ikke er skog i nærheten og det ikke er strengere regler for plassen du befinner deg
  • Du kan også kjøre langs eller parkere på privat veg dersom grunneier ikke har forbudt det

 

Men, vi har også plikter / Begrensninger som vi må følge ute i naturen: (nevner noen)

  • Vi må ikke ferdes i plantefelt, dyrket mark / eng samt ikke skade planter og trær
  • Vi må vise aktsomhet for dyrelivet og ikke forstyrre dyrelivet og fuglelivet
  • Vi skal påse at gjerder og steingarder ikke skades / ødelegges
  • Tenne bål / gjøre opp ild mellom perioden 15.april og 15.september
    OBS – Nye regler fra 1.januar 2016. Forbudsperioden er uendret, men istedenfor er det lagt til en setning som tilsier; «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann». Med andre ord en «Det er lov og bruke hode og tenke selv» setning. En setning som også er viktig å merke seg er at forbudsområdet nå er endret. Fra å hete «i eller i nærheten av skomark» til «i eller i nærheten av skog og annen utmark». Dermed gjelder forbudet nå også for eksempelvis snaufjellet.
  • Vi skal ikke forsøple, plukk heller opp søppelet du finner i naturen
  • Vi kan ikke slå opp telt / overnatte nærmere enn 150m fra hus / hytte. Overnatting over 2 dager krever grunneiers tillatelse
  • Og til slutt vise hensyn til andre turgåere samt eventuell nærings arbeid som pågår
  • Områder rundt drikkevannskilder kan være avsperret og disse må respekteres
  • Jakt og Fiske reguleres ikke av Allemannsretten, her må grunneier gi tillatelse
  • Husk båndtvang fra 1.april til 20.august som er minimum mens noen områder kan ha strengere båndtvang.

 






God tur!

 

 

Annonse

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *