Dalmannshornet – Topptur i spektkaulære omgivelser

Dalmannshornet ruver hele 1476 moh. og ligger på kommunegrensa mellom Stranda og Sykkylven. Turen går gjennom Vassdalen til Tindeskarvatnet og videre over Kollskaret til toppen. Flott utsikt til topper som Brekketindane, Slogen og Jakta. En krevende tur med mye stigning, men absolutt verdt strevet! Sett av 5-6 tur/retur på den totalt 11,2 km lange turen.

 

 

Annonse

 

 

 

 

Vanskelighetsgrad – Krevende

Basert på turens lengde og stigning er turen til Dalmannshornet klassifisert Krevende i vanskelighetsgrad. Det er totalt mye stigning fordelt på antall kilometer, nesten 1000 høydemeter på 5,6 kilometer. Det er lite flate parti på denne turen, og nedstigningen er også krevende. Deler av turen går på god sti, men over halve turen går i ur. Dette er ikke en tur som anbefales å gå i regnvær, og jeg vil heller ikke anbefale å gå uten GPS. Vi ble på vei ned omringet av tåke, og med så mye ur er det da lett å gå seg vill om en ikke har GPS.

 

 

Turstart & parkering

Parkering på opparbeidet parkeringsplass langs Fv60 i Sykkylven kommune.

Fra Stranda sentrum følg Fv60 i retning Stryn/Hellesylt og Ålesund. I kryss rett før Esso bensinstasjonen, sving til høyre og inn på Hevdalsvegen i retning Ålesund. Når en kommer til kommuneskiltet til Sykkylven kommune kjører en ca. 400 m og parkeringen er på venstre side.

 

 

Annonse

 

 

 

Takk til våre samarbeidspartnere

 

 

Turbeskrivelse

Det er skiltet helt i starten av turen mot Tindeskarvatnet, men ikke noe skilting utover det. Rødmerking av varierende grad til Tindeskarvatnet, og ellers nødling av varierende grad. Det er stort sett god og tydelig sti til Tindeskarvatnet, men videre går en mye i ur, og nødlinger forsvinner fort både i tåke og når de går i ett med ura. Anbefaler å laste ned spor og bruke GPS om en skal gå videre fra Tindeskarvatnet til Dalmannshornet. Vi hadde kun en turbeskrivelse å forholde oss til, og en GPS uten spor, og hadde ikke funnet veien om vi ikke hadde møtt flere som veiledet oss på veien. Men, det var tåke og dårlig sikt, i klarvær hadde nok ruten vært mer selvsagt og nødlinger tydeligere. Turen i korte trekk:

1. Fra parkeringsplassen går en langs autovernet ca. 350 meter i sør-østlig retning før en kommer til en liten parkeringsplass på høyre side av veien. Her står skiltet mot Tindeskarvatnet, og i denne retningen skal vi. Grusveien følges over en bro, og vi følger stien som går bratt oppover Vassdalen på venstre side av elven
2. Stien forsvinner når vi står med ei ur rett foran oss, men om du ser godt etter så ser du at det er trappetrinn nesten gjennom hele ura. Om du er i tvil om hvor du skal her, så tenk at du skal fortsette å gå langs elva og du skal opp på høyre side av ura
3. Her er du igjen på tydelig sti som følges til Tindeskarvatnet
4. Fra Tindeskarvatnet går en over fjellryggen i sør-vestlig retning, og opp det bratte Kollskaret. Det er nødlet til toppen, men ikke like lett å se alle varden som går i ett med ura. Om det er klarvær vil en kunne se de litt større vardene på god avstand
5. Når en er kommet til varden på toppen anbefales det å gå helt til endes av eggen i sørlig retning, her opplevde i alle fall vi at vi kom bort fra de tyngste skyene som han over toppen.

Turen er gått sommeren 2018, dato 20. juli.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.

 

 

Kart & GPS spor

 

 

 

Viktig informasjon

Denne turen går i nedbørsfeltet til vannverket, og det står ved turstart forbuds-skilt mot bading, fisking, telting og bruk av båt. En kan selvfølgelig drive med friluftsaktiviteter som telting på høyfjellet, men da om en tar hensyn til at alle vann på denne turen er forbundet med drikkevannskilden nede i Vassdalen.

I Møre- og Romsdal og de høye fjellene endrer været og forholdene seg raskt. Vi anbefaler på denne turen å ha med GPS, og å ha med varme klær og skallbekledning selv på klarværsdager.

 

Annonse

 

 

Turreferat

I Stranda og Sykkylven er en omgitt av turmål i alle retninger, og å velge seg ut en tur er jammen ikke lett. Vi ble anbefalt Dalmannshornet av lokalkjente som vi møtte på tur, og valgte å følge deres råd, noe vi ikke angret på. Sekkene var pakket med rikelig med mat og drikke, gode klær og ikke minst GPS. I dag var det kun jeg og min mor som skulle på tur, og forventningene for dagen var store. Turen starter med å gå noen hundre meter langs bilveien, før vi gikk av veien og følget skilting mot Tindeskarvatnet.

Vi får ikke varmet opp lenge før stigningen brått starter. Opp stien gjennom bjørkeskogen får vi pulsen godt opp, og med ca. 1000 høydemeter som skal bestiges på 5-6 km vet vi at dette er bare begynnelsen. Det åpner seg og ei ur ligger foran oss, på avstand ser ura krevende ut, men når vi kommer nærmere ser vi at det går trappetrinn gjennom store deler av ura. Mot toppen av ura blir vi litt usikre på retningen, men holder høyre og finner stien når vi kommer opp. Videre gjennom Vassdalen er stien tydelig og lett å følge.

Små vann ligger som perler på en snor, budet sammen med bekker. Vannet er krystallklart, og omgivelsene speiler seg i vanna. Det er egentlig litt grått og trist vær, men omgivelsene er allikevel spektakulære. Vi kommer frem til Tindeskarvatnet og her henger tunge skyer over vannet. Synet som møter oss er helt nydelig, og det er absolutt noe eget med å gå på tur i slike forhold. Vi tar en matpause mens vi vurderer om vi vil videre når alt vi ser høyere opp er skyer og tåke. Vi bestemmer oss for å prøve, så kan vi heller snu.

Vi treffer ei mer lokalkjent dame som forteller oss veien videre, vi følger fjellryggen opp mot det bratte Kollskaret. Herfra er det ur i alle retninger. Med jevne mellomrom ser vi at det er nødlet mot toppen, vi prøver å følge vardene, men mister dem fort både grunnet tåke og det at de går i ett med ura. På toppen er det ingen sikt, vi setter oss ned og spiser mens vi håper at det skal lette. Med jevne mellomrom skinner sola litt gjennom skyene, men ikke nok til at vi får sikt. Jeg vil ikke gi opp og velger å gå til endes av eggen i sørlig retning.

Her ser en jo jammen litt mellom skyene! Med jevne mellomrom kommer den blå himmelen frem over skyene, og fjellene titter beskjedent frem. WOW! Med tanke på alt som egentlig er rundt her, er det ikke mye vi ser. Men det er en magisk opplevelse å se hvordan omgivelsene hele tiden er i endring, og det vi ser er spektakulært og absolutt verdt turen opp! Etter hvert har vi vært på toppen så lenge at vi må starte på returen, og kort tid etter er alt dekket av tåke. Takknemlige for at vi hadde med GPS.

Bobby Helleland var på Dalmannshornet kort tid etter oss, og sendte bilde av hvordan sikten er på en klarværsdag. Tusen takk for at vi fikk låne bilder til artikkelen og fotogalleriet!

Annonse