Ikke vært i Brufjellhålene? Da kan vi varmt anbefale denne turen. De mye omtalte og kjente Brufjellhålene er i seg selv verd et besøk, men legger en til både klatringen og kystvandringen i det spesielle terrenget, samt toppturen så må en bare dra hit – du vil ikke angre! Rundturen er godt merket og skiltet. Sett av 2 t på den totalt 5,4 km lange rundturen.
NYHETSBREV
Hold deg oppdatert og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Vi kommuniserer gode turtips, fellesturer, gode tilbud og annet nyttig informasjon.
Fyll ut påmeldingsskjema og bli med du også! Husk og bekreft epostadressen din (se egen tilsendt epost)!
* Ved påmelding samtykker du til å motta nyhetsbrev fra oss.
Vanskelighetsgrad – Middels
Fotturen vi nå skal presentere er klassifisert som «Middels» i vanskelighetsgrad. Vår klassifisering følger Nasjonal Merkestandard, og det er blant annet turens lengde og stigning som er avgjørende for valg av vanskelighetsgrad. Stien er for det meste god, men en må være klar over at det enkelte steder er fuktig og gjerne litt sørpete. I tillegg kan svaberg og fjellknauser være sleipe etter nedbørsrike dager.
«Klatreturen», ja det er gjerne denne de fleste både gruer og gleder seg litt til. La oss si det enkelt, IKKE gå hit om fjellet er vått – Ferdig! Ellers er det «enkelt» for meg å sitte her bak tastaturet og anbefale, syns og formidle min vurdering av klatringen, men har du høydeskrekk og ikke liker luftige «skråninger/høyder», så må en være forberedt på og ikke gå ned hit. Men, jeg vil veldig gjerne legge til; klatreetappen føles ikke uoverkommelig på noe vis, er min vurdering. Det er boret inn kraftige jernsteg i fjellsiden som en både kan stå og holde seg i.
Vær oppmerksom på at dette området er meget værhardt!
Turstart & parkering
Parkering ved Roligheta/Østebø ved Åna-Sira i Flekkefjord kommune.
Fra Nærbø følg Rv44 (Fv44) langs kystlinjen forbi Varhaug, Vigrestad og ned til Eigersund. Fortsett igjennom sentrum og ut via Årstaddalen mot Sokndal kommune og sentrum. Følg Fv44 også igjennom Sokndal og videre ut mot Titania, men følg veien og sving ikke av mot Titania. Fortsett igjennom tunnel mot Jøssingfjorden, og videre over fjellet til Åna-Sira. Kjør over Sireåna, videre ut mot kysten på sørsiden av fjorden mot stedet Roligheta. En asfaltert og stor parkeringsplass kommer til syne på høyre side. GPS posisjon N58 16.892 E6 24.324.
Annonse
Takk til våre samarbeidspartnere
Turbeskrivelse
Rundturen fra Roligheta er både merket og skiltet, og vi opplever at det er enkelt å finne frem i dette turområdet. Det er slått blå godt synlige påler ned i jorda, men en finner også noen røde merker for enkelte etapper.
Det finnes flere ruter og alternativer i dette turterrenget. Vårt turforslag følger «ytterste» rundløype og tar for seg turen fra Roligheta, opp til Brufjellet og videre ned til Brufjellhålene, sistnevnte etappe er en avstikker og en må opp igjen samme vei (svart løype på infoskilt). Videre ned til Sandvika, og deretter tilbake til Roligheta i en rundtur. Hele turen er merket og skiltet.
Kystlandskapet her er for det meste åpent, utsiktsrikt og spektakulært med kuperte fjell og knauser. Det er noe småskog, men for det meste åpent og oversiktlig. En må være klar over at dette er et værutsatt område, – og at en bør kle seg deretter også.
Obs!
- Det anbefales ikke å ta avstikkeren ned til Brufjellhålene dersom fjellet er vått og sleipt.
- Følg skilting og merket sti til Roligheten, ta ikke «snarveien» ned igjennom lia.
Turen er gått høsten 2016, dato 10. oktober.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.
Kart & GPS spor
Annonse
Turreferat
Brufjellhålene – Stedet alle har hørt om, men veldig mange har ikke «kommet seg ned hit enda»… Slik var det hvert fall for Rune og jeg. Da Henriette og Anders inviterte til tur var vi selvsagt ikke vanskelige å be, og denne turen hadde jeg jo tross alt ønsket å gå i flere måneder, – ja til og med kanskje år?
Til tross for at turen starter på alle turgåeres «kjedeligste» underlag, så veier den idylliske stemningen en får av å gå langs fjorden her opp for en god kilometers gange på asfaltvei. Det er ved Roligheta en først starter på «selve turen», og her er det gode stier å følge opp i det bratte og kuperte kystlandskapet.
Henriette og Anders er godt kjent i området, men med gode stier og merkinger så rager det ingen tvil om hvor vi skal. Sandvikkknuten passeres og videre går vi oppover i det stigende terrenget mot Brufjellet. Det er på ingen måte en hardhaus å komme seg opp hit, men en rekker å bli god og varm, samt puste litt ekstra før toppen er nådd. Husk å skriv deg inn i turboka som er å finne på toppen her, det er fort gjort å glemme til denne utsikten!
Vi står ved «brekke-kanten» og avstikkeren som tar oss ned til selve Brufjellhålene, altså der hvor en får tatt det spesielle «dråpe-bildet». Vi er ikke alene på tur i dag, nei dette turområdet er for populært til det og her må en beregne noe kø på godværsdager. Det er viktig at hver og en får gått i sitt tempo ned, og at en ikke driver med «forbikjøringer» i dette partiet, for her er det både bratt og luftig under føttene – i tillegg har bare jernstengene i fjellet plass til en om gangen.
Nede på flaten, bare få titalls meter over havflaten ligger en rekke av jettegryter. Det spesielle naturfenomenet en finner her er virkelig et skue for øyet. Grytene ble trolig gravd ut av bølger og stein før landet steg etter istiden, står det på ei infotavle. Den største og dypeste jettegryten er nærmere 18m dyp, denne finnes lengst sør, og det er hit en må om en vil ta «dråpe-bildet». Cirka 140m fra der hvor en klatrer ned.
Turen ned til Brufjellhålene er en avstikker, og det betyr at en må opp denne klatreetappen igjen, men fortvil ikke… Det er mye lettere å klatre opp, enn ned – synes jeg.
Vell oppe, og etter en god pause ved Brufjellhålene med god mat og skoleboller til dessert, fortsetter vi videre. Nå står stedet Sandvika for tur, denne plassen vil Henriette og Anders vise oss!
Det er kupert ned, og enkelte steder både litt sørpete og bratt. Stien går igjennom noe småskog.
Men, når vi først kommer oss ned, så forstår vi godt hvorfor de ønsket å vise oss vei her… For et spennende og kjekt sted å være, det må vi si. Det kunne med fordel vært noe sandstrand, men det er vel gjerne tusenvis, om ikke på millionvis av små runde steiner som gjør dette stedet så rått?
Stien følges forbi to små tjern og tilbake til Roligheta. Asfaltetappen tilbake til parkeringsplassen slipper en heller ikke unna… God tur! 🙂
Annonse