Parkering ved gammelt våningshus i Åsen, Bjerkreim kommune. Følg E39 i sørlig retning forbi Vikeså og Bjerkreim. Videre forbi Bjerkreim sentrum og over bru som krysser den populære lakseelva. Like etter kommer 3 felt vei til syne, 2 felt opp og et ned. Forøvrig kalles veien opp bakken for Saglandsbakken, på toppen svinger du av til venstre. Følg grusvei helt inn til tunet i Åsen. Det er satt opp skilt ved E39. GPS posisjon N58 33.213 E6 05.035
Informasjon:
Turen gikk denne gang til Ramnafjellet fra Åsen tunet. Det er mulig å bestige toppen fra to andre steder, den ene er fra Bjerkreim sentrum v/skolen som er den lengste. Og den andre fra Epteland, Litle som er den korteste veien til toppen. Ramnafjellet er nok min mest besøkte fjelltopp, kanskje ikke så underlig siden far eier og driver gården i Åsen. Men, fjelltoppen Urdalsnipa er like i hælene.
Fra tunet i Åsen passeres et av de eldste våningshusene i Bjerkreim kommune, deler av bygningen stammer helt tilbake til 1740 tallet. Åsen ble på 1700 tallet regnet som en velstandsgård og det har trolig vært sammenhengende bosetting her siden slutten av 1500 tallet.
Våningshuset leies i dag ut til diverse arrangementer i tillegg til ivrige fiskere i Bjerkreim elva. Vi fortsetter videre på Prestaveien en kort etappe før skilt viser vei ned dalen i østlig lende. Prestaveien var den gamle ferdselsåra mellom prestegården på Helleland og kirken i Bjerkreim, fra 1300 tallet og like frem mot vårt århundre drog presten langs denne veien som gikk innom Tveita og Åsen tunet.
Nede i dalen er det stedvis myrlendt, følg den rødmerka stien mellom nordsiden av Forane og sørøst siden av Eikåsen. Bonso er ikke redd for å bli litt våt og hopper mer eller gjerne uti Rangåni for en dykkert, uansett årstid. En rolig og enkel start på turen så langt, det kan være greit når stigningen opp ryggen av Ramnafjellet snart starter.
Vi fortsetter på sti igjennom et skogkledd terreng av flotte bjørketrær, med elveosen fra Rangåni som bakgrunnsmusikk. Videre krysses en steingard som viser til eiendomsgrense mellom to flotte gårder. Ute av det skogkledde terrenget fortsetter vi opp av fjellryggen i nordlig lende. Her starter stigningen brått og opphører ikke før varden kommer til syne på toppen, bruk tiden og nyt utsikten på vei opp.
Stien er lettgått langs ryggen og det kan være kjekt å heve blikket mot dalen i østlig retning, her er det nemlig gode muligheter for å se både rådyr, hjort og elg. Jeg har vært heldig og fått øye på alle tre hjortedyrene nevnt over på ulike turer opp hit. Vi er halvveis til toppen, det begynner å kjennes i kroppen. Noe demotiverende er det å se Bonso som mer eller gjerne løper foran oss med noen titalls meter forsprang uten å være andpusten.
Jeg nevnte tidligere at jeg hadde sett alle tre nevnte hjortedyrene ovenfor. Det er nemlig ikke alt av dyr/fugler jeg og Bonso har fått øye på, ved en annen anledning gikk vi samme rute til toppen. Like før toppen skvetter Bonso til og kommer løpende tilbake, jeg kikker opp og får det fantastiske synet av en kongeørn som letter bak noen fjellknauser knappe 20m foran oss. Et vingespenn på nærmere 2m flakser over oss, jeg blir stående helt målløs og stivner nærmest til av det flotte synet. Dessverre hadde jeg ikke med kamera den gangen.
Vell, vi er bare noen få steinkast unna varden som ruver 377m.o.h på toppen av Ramnafjellet. På toppen tar jeg frem stativet og fester utløseren til kameraet, jeg ønsket å ha et bilde av oss alle tre samlet på toppen. Utsikten fra toppen er flott og ruvende i alle retninger, vi setter oss ned ved varden for å kose oss med litt mat. Hilde skriver oss inn i tur boka som er å finne i kassen på toppen. Turen går tilbake på samme sti til Åsen hvor bilen står parkert.
Takk for en flott tur.
Bildegalleri
Dato: 19.10.2013
Feil ved visning? Klikk her
For å kommentere og se bilder i stort eksemplar klikk her (Facebook bildegalleri)
Skriv ny kommentar