Parkering på Hegelstad i Bjerkreim kommune.
Parkering i Austrumdal i Bjerkreim kommune.
Turbeskrivelse
Det er en tidlig lørdag morgen i juli måned. Sola glimter etappevis til mellom de tette skydekket. Det er meldt stort sett opphold, men også utrygt for enkelte regnbyger. Heidi og jeg kjører sammen fra Jæren. Bak i bilen har vi syklene med oss, de kjører vi først bort til Austrumdal, deretter kjører vi bilen tilbake til Hegelstad.
Oppe på flaten og i nærheten av parkeringsplassen beiter både sauer og storfe av rasen Skotsk høylandsfe. Jeg må vel innrømme at tanken på og sykle denne 900 meter lange «grusveietappen», fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Det første jeg tenkte på var stor-oksen like utenfor bilvinduet. Hva om den kom springende etter, - og gjerne med de svære horna først? Men, la oss ikke sette en støkk i dere. Vi er begge i god behold, slik at det gikk godt! Denne utfordringen møter en kun på dersom en velger å sykle mellom Austrumdal og Hegelstad. Kjører en ut en bil i hver ende er dette ingen «problem».
Fra parkeringsplassen starter turen på rødmerket grusvei, men det er et stykke mellom hver trepåle. Ved foringsplassen (sau) må en over en gjerdeklyver og deretter slynger grusveien seg videre oppover i terrenget. I vestlig ende av Holmavatnet 395moh står et skilt i veikanten, her står det «Driftavegen» og det er hit vi skal.
Langs vatnet er stien tydelig etter tiår med sauedrift i heia. Blant gressmarker, lyngheier og bjørketrær står modne blåbær klare til å bli plukket, - det er flust av dem! Vi kommer oss omsider videre og opp i høyden. Heidi blir stående og speide utover Lindevatnet, Nordre. Stien fortsetter ned og bort mot flaten av Stølen. I enden her, altså nord for Lindevatnet møter vi et nytt stikryss i nærheten av ei hytte. Følg skilting mot «Austrumdal».
Retningen går videre opp i juvet, her blir vi stående helt stille. Lyden av endeløse fossefall, bekkesildring, fuglekvitter mellom de mange bjørketrærne gir en fantastisk stemning. De svære strømmastene som møter oss i dalføret ovenfor, gir ikke en fult så fantastisk stemning. Stien går i kloss hold til mastene i ca 1km. Selv om mastene ikke er særlig flotte å se i naturen, kan det være gode ledetråder i tilfelle skodde og uvær. Videre går etappen i et åpent og oversiktlig terreng, med Rambjørknuten i full fokus langt der fremme.
Utløpet av Mjelkevatnet, Yt 577moh er passert. Terrenget er for det meste lettgått og vi nærmer oss dagens fjelltopp i godt tempo. Hele turen er godt rødmerket, ja helt ned til Austrumdal. Vi har passert gjerdet og grinda i skaret like nord for toppen. Men ved foten av den stupbratte Rambjørknuten er det ingen merkinger eller skilter å se? Litt underlig siden denne avstikkeren er et must for alle som liker god utsikt. Uansett merking eller ikke, mellom to tjern går ei langstrakt renne opp i fjellsiden.
Det er etter min mening vanskelig å gå feil her, fordi fjellene er så bratte og denne «renna» gir et naturlig valg for hvor en kan ferdes. Retningen er uendret og mot toppen går en ca100m i åpent «fjellterreng», - men med varden som holdepunkt for det meste av lengden. Heidi og jeg har nådd toppen og tilbakelagt de ca150 høydemetrene fra foten av fjellet og opp. Det er klarvær og tilnærmet vindstille, utsikten er enorm og virkelig et skue for øyet! Vi finner frem nistepakken og tar oss en velfortjent pause i fjellheimen.
Litt vemodig pakker vi sammen sekkene igjen, og drar ned til utgangspunktet for toppturen igjen, altså ved foten av Rambjørknuten mellom de to tjerna. Langs tjerna kan en se rester av ferdselsvei bygd av steinmasser. Terrenget videre ned mot Austrumdal oppleves som småkupert, åpent og lettgått. Underlaget består av klassisk gress og lynghei med flere vann og tjern i nærheten. Er en glad i multer finnes det noen av dem her, men det er ingen enorme mengder å se.
Ute på kanten, like før skogspartiet begynner, kan en ta en titt utover det langstrakte og flotte Austrumdalsvatnet. Til tross for noe overgrodd sti igjennom skogspartiet og ned siste rest til Austrumdal, er det greit å gå her. Nede ved vannkanten beiter sauer, så husk og lukk grindene godt til etter deg. Brua over Røynlibekken passeres. Videre fortsetter turen på grusvei bort til parkeringsplassen like ved bilveien.
God tur!
Informasjon
Turen er gått sommeren 2016, dato 16.juli.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.
Tillegg,
- Det beiter sauer i heia for stort sett hele turen. Ser du noe uvanlig setter nok bonden pris på og få vite det.
- Gode muligheter for og både få en god tur over heia og i tillegg til å plukke flotte bær.
- Driftavegen over Rambjørheia er en av mange ferdselsårer mellom Sirdal og Bjerkreim.
Bildegalleri
Kommentarer
spørsmål
spørsmål
Skriv ny kommentar